Oppstart

Vurderer du å begynne med storfe? Er du i oppstartsfasen?

Driftsopplegg

Bruksbesetning
Bruksbesetning vil si besetninger som har fokus på oppfôring av slakt. Her er det vanlig med ulike raser i et krysningsopplegg for å utnytte heterosiseffekten. Det vil si at når man krysser flere raser så vil ulike egenskaper få en positiv utvikling,  særlig tilvekst og fruktbarhet.

Avlsbesetning
Avlsbesetning vi si besetning med hovedsakelig renrasede dyr. I avlsbesetningene er det lagt ned mye jobb med avlsarbeid som samsvarer med TYR sine retningslinjer. Her det salg av livdyr av god kvalitet som står i fokus.

Full fremfôring
Å ha full fremfôring vil si å fôre fram alle kalver som fødes i egen besetning. Noen kvigekalver rekrutteres mens de andre går til slakt sammen med alle oksekalvene. Slaktealder vil variere fra rase til rase og hvilket fôringsopplegg man har, men 15-18 måneder vil være normalt. Denne driftsformen er gunstig der det er tilgang på godt grovfôr.

Salg av kalv
Kalver tar plass og det kan da være behov for å selge kalver for å få plass til andre dyr i besetingen. I hovedsak er det da oksekalven som selges. Kalvene selges etter avvenning om høsten.  Det vil gjøre at man kan øke antall mordyr med 30 % i forhold til en besetning med full fremfôring. Denne driftsformen er gunstig hvor det er lave tilskuddssoner på kjøtt, godt med beiteareal og hvor det er lite plass i fjøset.

Valg av rase

Det er mange nye brukere som lurer på hvilken rase man skal velge. Dette finnes det ingen fasit på, men må ta utgangspunkt i hvilken driftsform man ønsker å drive med og hvilket ressursgrunnlag en har på gården sin.

Ekstensive raser
Aberdeen Angus og Hereford egner seg best i ekstensive driftsopplegg. Disse rasene gir slaktemodne dyr ved en relativt lav vekt, og de krever ikke sterk fôring for å oppnå slaktemodenhet.

Intensive raser
Intensive raser, som Limousin, Simmental og Charolais, kan brukes i de tilfellene hvor en ønsker kalver som vokser raskt og som gir store slakt. Skal den gode tilveksten som disse rasene har utnyttes godt, krever det god fôring. Hvis disse rasene skal brukes i ekstensive driftsopplegg tar det lengre tid før dyrene blir slaktemodne.

I tillegg til de ekstensive og intensive rasene som er nevnt over finnes det raser som Blonde d’Aquitaine, Dexter, Galloway, Highland Cattle, Tiroler Gravuieh og flere kommer til som for eksempel wagu.

Krysningsavl
Krysningsavl er for de som ønsker å selge kalv eller fôre de til slakt. Dette på grunn av at de har kan utnytte heterosisieffekten som nevnt tidligere. Les mer om krysningsavl her

Kalvingsperioden

Det er ulike opplegg for kalving, men det mest vanlige er vårkalving da beitebruk er den viktigste faktoren i ammekuproduksjonen. Ved vårkalving får man utnyttet beitene best og man oppnår friske og robuste kalver. Noen har også høstkalving.  Skal en oksekalv av rasene vi driver nasjonalavl på være aktuell for Staur, må den være født mellom jul og 31. mars.

Kalving
Drektighet på ei ammeku vil variere noe fra rase til rase, men normal drektighetslengde er 9 mnd og 10 dager. Se antall dager forlenget drektighet for hver rase i tabellen under:

Angus	0
Charolais	3
Hereford	2
Limousin	9
Simmental	5
NRF	0

Ha alltid en binge klar ved kalving. Som oftest går kalvingen av seg selv, men innimellom kan det oppstå situasjoner som krever hjelp.

Tegn på at kalvingen nærmer seg er at juret fylles opp med mjølk og at kjønnsåpningen hovner opp og blir rød. Dette kan skje alt fra 1-2 uker før kalving. Samme dag som kua kalver vil senefestet i bekkenet løsne.

Normalt vil en kalving ta mellom 1-3 timer, men kan også variere. Her gjelder det å ha tålmodighet ( til en viss grad), da det er viktig at kua/kviga må få utvide fødselskanalen godt nok. Det er viktig å se til at framklauver (med klauvspissene opp) og hodet på kalven kommer først. Om kalvingen drar ut og lite skjer eller at kalven ligger feil må man hjelpe til eller tilkalle veterinær.

Når kalven er ute er det viktig at ku og kalv får knytte bånd. La de gjerne gå sammen 1-2 døgn om mulig. Jodbehandling av navlestreng på kalven kan være fornuftig da dette hindrer bakterier å komme inn og raskere opptørking av navlestrengen. Det viktigste etter kalving er at kalven får i seg råmjølk ( helst innen 2 timer etter  kalving) og at den får i seg nok råmjølk. Ha alltid råmjølk tilgjengelig i fryseren i kalvingsperioden!

Det kan være lurt å merke kalven så raskt som mulig etter kalving hvertfall innen første levedøgn. Sjekk også kjønn og hornstatus samtidig. Husk å registrere kalvingene i husdyrregisteret/storfekjøttkontrollen, dette må skje seinest innen en uke etter kalving. Fødselsvekter må registreres seinest innen 4 levedøgnet på kalven.

Kalvene skal ha tilgang på eget kalvegjømme, kraftfôr, grovfôr og vann.

Avhorning
Noen kavler har hornanlegg mens andre er født uten. De som har hornanlegg må avhornes seinest 6 uker etter fødsel.

Bedekkningssesongen

Etter kalving må man følge med på om dyra kommer i brunst. Her er det viktig å notere ned alle brunsttegn som vises etter kalving for å være forberedt til man skal starte med bedekkingen. Du kan lese mer om brunst og brunstkontroll på kjøttfe her.

Inseminering
Inseminering gir en mulighet til å velge riktig okse til riktig ku og man vil få avlsframgang i egen besetning. Man slipper også å satse alt på et kort som man gjør ved kun bruk av okse. Vi ser at stadig flere og flere benytter seg av inseminering på kjøttfe og dette er en god utvikling for avlsarbeidet i Norge. Det er mange gode grunner til å benytte seg av semin, les mer om hvorfor du bør inseminere her

Selv om man inseminerer er det fortsatt vanlig å ha en okse i besetningen som blir sluppet med dyra etter at insemineringsperioden er over. Dette for å få med de dyra som ikke tok seg ved inseminering. Det har stor økonomisk betydning å få kalv i kua/kviga.

Husk å bestille kjøttfesæd i god tid før insemineringssesongen starter!

Avlsoksen
Ved bruk av okse er det viktig å bruke en okse med gode avlsverdier for de egenskapene man er ute etter. Her er rådet å bruke en renraset og stambokført okse som er kåret. Det er viktig å se oksen i sin helhet da den skal være i god kondisjon og hold. Noe av det viktigste er å se til at oksen har gode bein og klauver, dette har alt å si for om oksen klarer å utføre jobben den skal og at oksen er holdbar. Ettersyn av klauver og klauvspikking bør skje en gang i året, dette gjelder også alle kuer i besetningen.

Når det kommer til oksens kapasitet sier man at en eldre okse (2 år eller eldre) kan klare å bedekke ca 30 dyr, mens en ungokse ( 14-18 mnd) kan klare ca 10-18 dyr.

Husk at oksen representerer 50% av genetikken i neste generasjons kalver og i kommende mordyr og at det er derfor viktig å tenke avlsarbeid. Med semin i tillegg til bruk av okse vil man kunne spre genetikken mer og dermed øke avlsframgangen i egen besetning.

Drektighetskontroll
Drektighetskontroll kan gjøres 6 uker etter inseminering eller 6 uker etter at oksen ble tatt fra kyrne. Ved bruk av okse er det viktig å få drektighetskontrollert noen av dyra før de eventuelt slippes på utmarksbeite slik at en ser at oksen har gjort jobben sin. Drektighetsundersøkelse gir også oversikt slik at en kan melde inn tomme kyr til slakt og slippe unødvendig fôring.

Avvenning av kalver

Det er tilgangen på godt beite som er med å avgjøre når man burde avvenne. Ved skrint beite hvor kvaliteten begynner å bli dårlig er det en fordel å avvenne. Dette er fordi en kalv i vekst krever god nok fôring for å oppnå de vekter vi ønsker. Tilleggsfôring på dårlige beiter om sommeren er nødvendig. Husk å veie kalvene ved avvenning og registrer vektene i Storfekjøttkontrollen.

Økonomi

Dekningsbidrag  er et viktig stikkord når det kommer til kjøttfeproduksjon. At produksjonen skal være lønnsom er noe TYR jobber for hele tiden.

Et dekningsbidrag skal gi oversikt over inntekter – variable kostnader + tilskudd. I ammekuproduskjon er dekningsbidrag per ammekuenhet (dvs kalv+ku+påsett) helt vesentlig.

Dette påvirker økonomien på inntekter:

• Kjønn og alder på dyret
• Slakteklasse, slaktevekt og fett
• Avregningspriser og tilleggsytelser (puljetillegg, leveranseavtale, sesongtillegg++)
• «Middelpris» i kroner per kg
• Salg av livdyr (vekt på dyret ved salg)
• Tilskudd

Dette påvirker økonomien på utgifter:

• Fôr- kostnader og forbruk
• Andre kosnader (veterinær o.l.)
• Utsyr, strø ++
• Verdi kalv
• Faste kostnader