Hvorfor vi mener at storfekjøtt produsert på norske ressurser er bærekraftig!
Hva vi kan produsere i Norge
Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med andre land. Kun tre prosent av det totale landarealet er regnet som dyrkbar mark, og bare en tredjedel egner seg til å dyrke menneskemat slik som korn, poteter, grønnsaker og oljevekster. Resterende areal egner seg best til grasproduksjon.
Kornet som produseres i Norge, blir enten brukt som matkorn til mennesker, eller som fôrkorn til husdyr. Grunnet store krav til varme og lengden på vekstsesongen, kan hvete bare dyrkes i de beste kornområdene. Hvete som ikke møter kvalitetskravene, brukes som fôrkorn i kraftfôr.
Kraftfôr og soya
I debatten rundt bærekraft og selvforsyningsgrad, handler argumentene ofte om høyt kraftfôrforbruk og import av soya fra sårbare områder. Men er det slik? Hva spiser husdyra egentlig, og hvor stor andel av fôret er norsk?
Norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua utnytter de rike grasressursene Norge kan by på i inn- og utmark. For mens mennesker trenger lettfordøyelig mat, kan drøvtyggere slik som ku, geit og sau omdanne gras til høyverdig protein i form av kjøtt, melk og andre meieriprodukter.
Gras, som enten høstes maskinelt eller beites, omtales som grovfôr. Grovfôrandelen for ammekyr er så høy som 93% og består i gjennomsnitt av 97% norske råvarer (Kjøttets tilstand 2020). Okser som fôres frem til slakt bruker mer kraftfôr, og ser vi på den mest intensive produksjonen er andelen grovfôr på 61%. I dag finnes det kraftfôr basert på kun norsk korn, og mest mulig kortreiste råvarer uten bruk av soyamel og palmebasert fett. Alle okser på teststasjon til TYR får et slikt kraftfôr.
Norsk landbruk bruker minst antibiotika i verden
Utviklingen av antibiotikaresistens er en av de største utfordringene i moderne medisin. Resistensutviklingen globalt er sterkt koblet opp mot antibiotikabruk i matproduksjonen. Norge regnes som et foregangsland i arbeidet mot antibiotikaresistens, og norsk matproduksjon bruker minst antibiotika i verden.
I dag dør ca. 700.000 mennesker verden rundt som følge av antibiotikaresistens. Om ikke trenden snur, er det estimert at antallet kan øke til så mye som 10 millioner mennesker i 2050. Infeksjoner som ikke svarer på antibiotikabehandling kan i så fall bli den viktigste dødsårsaken hos mennesker i verden, og medføre store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
European Medicines Agency lanserte i 2021 en oversikt over antibiotikabruk i husdyrhold. Rapporten inneholder informasjon fra 31 land. Norge bruker desidert minst med 0,24 mg/pcu.
Naturlig adferd er god dyrevelferd
I ammekuproduksjon er det vanlig at dyra går på beite sammen med kalvene sine hele sommerhalvåret.
Ei ammeku som får gå sammen med kalven sin på beite, lever det livet som er nærmest et naturlig liv for storfe. De får leve i flokk, bevege seg over større avstander, spise det de vil og de får «oppdra» kalvene sine. Når dyra får utøve sin naturlig adferd på denne måten gir det friske og tilfredse dyr.
Økt selvforsyning
Selv om vi har en unik mulighet til å produsere kjøtt på lokale naturgitte ressurser i store deler av vårt langstrakte land, så importeres det om lag 15-20 prosent av vårt totale behov for storfekjøtt. Beregninger viser at importert storfekjøtt i snitt har dobbelt så stort utslipp av klimagasser pr. kilo kjøtt sammenlignet med norskprodusert storfekjøtt.
Faktisk så er bare halvparten av maten vi spiser produsert i Norge. Hvis vi tar import av dyrefôr med i beregningen blir norskandelen av mat vi kjøper på rundt 40 prosent. Et aktivt landbruk der vi utnytter ressursene vi har til å produsere mest mulig mat til egen befolkning er viktig ut fra et bereskapshensyn. Det gjør oss mindre avhengig av å importere mat fra andre land, og styrker norsk matsikkerhet. Dette er i tråd med FNs klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), som mener at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene.
Levende bygder og sysselsetting
Et landbruk med både store og små bruk gjør oss i stand til å produsere mat på en klimavennlig måte, bidrar til bosetting ute i distriktene og holder kulturlandskapet åpent.
Landbruket er Norges største fastlandsnæring, og norske bønder sikrer en rekke arbeidsplasser innen handel, industri og tjenesteytende næringer. Hvor mange som faktisk er sysselsatt i tilknytning til jordbruket er vanskelig å beregne nøyaktig, men det er mange. Man anslår at i overkant av 100.000 mennesker har en jobb å gå til på grunn av den norske bonden.
Klimagassutslipp
Kjøttproduksjon er ikke på langt nær så klimaskadelig som mange gir inntrykk av. Av Norges totale klimagassutslipp
kommer 9,1 % fra jordbruket (SSB 2020) og metanutslipp fra helt naturlig drøvtyggerfordøyelse utgjør mindre enn 4 %.
For å sette det hele i perspektiv: Vil du forsvare en flyreise tur-retur Thailand, må du la være å spise kjøtt i 12 år!
Karbonlagring og biologisk mangfold
Selv om husdyra våre er en kilde til klimagassutslipp har de også et stort potensiale for å bidra til lagring av karbon i jord gjennom veldrevne beitesystemer (Agri Analyse: Beitemarka – et ukjent karbonlager).
Naturbeitemark, som er beitemark som ikke kultiveres på noen måte, finner vi først og fremst i utmarka. Dette er beitemark med et rikt biologisk mangfold. Naturbeite lagrer mer karbon enn kultivert mark, men naturbeitearealene trues av gjengroing, og med det vil mange viktige arter dø ut. Beitingen fra ammekyr og kalver bidrar til biologisk mangfold både over og under jorda, noe som gir godt grunnlag for karbonlagring.
Global oppvarming og albedoeffekten
Albedo er et uttrykk for jordoverflatens evne til å reflektere sollys (varmen fra sola). Lyse overflater sender en stor del av solstrålene tilbake til atmosfæren (høy albedo). Mørke overflater absorberer strålene fra sola (lav albedo).
Is- og snødekte områder har høy albedo, og reflekterer solstråler som ellers ville blitt absorbert av havene og medført oppvarming av jordkloden. Hvor stor del av jordoverflata som er dekt av snø og is betyr altså mye for hvor stor del av solstrålingen som blir reflektert.
På en skala fra 0 til 1 vil et gjengrodd område med skog ha en albedo på 0.15, mens et åpent beitelandskap med nysnø vil ha en albedo på 0.90. Beitedyra bidrar dermed til redusert oppvarming gjennom økt refleksjon av solstråler – som igjen har en kjølende effekt på klima.
Storfekjøtt inneholder mange viktige næringsstoffer
- Protein bidrar til vekst og vedlikehold av muskler. Animalsk protein har høy kvalitet, og inneholder alle de essensielle aminosyrene som kroppen ikke kan lage selv.
- Vitaminer og mineraler – Vitamin B6, selen, sink og jern bidrar til normal funksjon av immunsystemet.I tillegg hjelper niacin, fosfor, jern, vitamin B6 og B12 oss med å utvinne energi fra maten vi spiser, samt å redusere tretthet og utmattelse.
Oppsummert
- Storfekjøtt fra beitende dyr er produsert på kortreiste og fornybare grasressurser
- Beiting holder kulturlandskapet i hevd, sikrer biologisk mangfold, bidrar til karbonlagring og gir høy albedoeffekt
- Ammekuproduksjonen ivaretar dyrenes behov for å utøve naturlig adferd
- Norsk storfekjøtt inneholder mange viktige næringsstoffer og produseres uten store mengder antibiotika
- Landbruket skaper levende bygder og viktige arbeidsplasser ute i distriktene
Det mener vi er BÆREKRAFTIG!
Kjøper du norsk storfekjøtt i butikken, støtter du derfor opp om den norske bonden og bidrar til å opprettholde norsk matproduksjon.