For å nå de landbrukspolitiske målsettingene må økonomien i de beite- og grovfôrbaserte produksjonene styrkes. TYR krever derfor at økonomien i produksjon av storfekjøtt, melk, sau og geit prioriteres i Jordbruksforhandlingene 2024, sa styreleder Erling Gresseth på Bondelagets representantskap den 20. mars.
Utviklingen er at import av råvarer til kraftfôr er økende. Vi mener at norsk landbruk beveger seg i feil retning, og at det nå må prioriteres de produksjoner som utnytter norske ressurser, og som bidrar til økt sjølvforsyningsgrad. Konkret krever TYR at modellen for driftstilskudd endres, slik at det styrker økonomien på små og mellomstore bruk. I tillegg må driftstilskuddet utvides til å gjelde fram til 75 kyr for å ivareta bruk med noe større ressursgrunnlag som har investert i næringa. Styrking av beitetilskuddene og økt husdyrtilskudd forventer vi i årets Jordbruksforhandlinger, sier Gresseth.
TYR mener også at økt kvalitetstilskudd for høyere vektklasser vil være målrettet for å styrke økonomien i ammekuproduksjonen. For å stimulere produksjonen rett i forhold til norske ressurser, må ordningen vurderes i forhold til ulike vektgrenser for ulike raser og rasekombinasjoner, skriver TYR i sitt innspill til Jordbruksforhandlingene.
Støtte til de grovfôrbaserte produksjoner
Både TYR, NSG og Geno tok fram bidraget fra de grovfôrbaserte produksjonene med hensyn på bærekraft, ressursutnyttelse og landbruk over hele landet. Det er tidligere signalisert fra Norges Bondelag at melkeproduksjonen må prioriteres. Erling Gresseth er fornøyd med at flere innlegg i representantskapet var tydelig på at alle de grovfôrbaserte produksjonene må prioriteres.. Etter diskusjonen mener jeg det er vanskelig å ikke prioritere alle de grovfôrbaserte produksjonene, avslutter Erling Gresseth