TYR har i dag sendt ut følgende pressemelding:
Jeg er storfekjøttprodusent, og noen mener jeg er klimaversting!
Fredag ble Klimakur 2030 lagt frem – kostholdstiltaket i denne rapporten vil føre til en reduksjon på 70 prosent av dagens 90 000 ammekyr, fordi vi i Norge skal legge om kostholdet til mer plantebasert. Dette er mer dramatisk og mindre gjennomtenkt enn jeg tror panelet bak Klimakur 2030 har forstått.
Samtidig er det lagt frem tre ulike rapporter fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Menon Economics som på oppdrag fra Animalia og Matprat ser på konsekvensene av et redusert kjøttforbruk i Norge. Disse sier blant annet at om kjøttforbruket per innbygger i Norge reduseres i årene framover, vil det ha betydelige implikasjoner for norsk jordbruk og matproduksjon. Hvis forbruket av alle kjøttslag unntatt fjørfekjøtt reduseres med 45 prosent i 2027 sammenlignet med 2017, så vil rundt 30 prosent av dagens jordbruksareal gå helt ut av matproduksjon. NIBIO viser at av arealet som i dag brukes til grasproduksjon vil det sannsynligvis bare være ca. 5 % som vil omdisponeres til dyrking av planter direkte til humant konsum. Dette sier for så vidt Klimakur 2030 også «For noen vil endring i relativ lønnsomhet føre til at man legger om til korn/grønnsaker i den grad arealene kan benyttes til dette. Store deler av det grovfôrbaserte husdyrholdet foregår i deler av landet der de klimatiske forholdene umuliggjør slik omlegging i dag. I disse områdene vil det være sannsynlig at en betydelig andel av driften avvikles.»
Den norske modellen med bosetting og aktivitet over hele landet står i fare! Ammekua er distriktskua, når små enheter med melkeproduksjon forsvinner, så er ammekua et godt alternativ i disse områdene hvor grovfôrproduksjon – altså gress er eneste alternativ. Foreløpig har ikke evolusjonen gjort det mulig for mennesker å spise gress. Det er drøvtyggernes unike fordøyelse som gjør det mulig å omdanne gress til høyverdig protein for oss! Fra mai til oktober er dessuten ammekua med kalven sin på beite. Beiting er en unik ressursutnyttelse og karbonbinding i praksis. Dette er verdiskapning vi er stolte av!
Det er svært gledelig å se at også miljøvernorganisasjoner, som Spire ser at nå er det nok hets av kua og bonden. – Det virker som om man har lagt utrolig mye skyld på landbruket, slik at man kan fortsette å slippe ut på andre områder. Mat er primærbehovet vårt. Olje- og gassektoren eller flytrafikken er ikke en del av en naturlig karbonsyklus, slik som landbruket er. Svartmalingen av dyra er veldig dum, sier Hege Skarrud, som er leder i Spire.
Det er mange bønder, spesielt ammekubønder som føler de sitter med Svarteper. Storfekjøtt er den eneste husdyrproduksjonen vi ikke har overproduksjon av, og det har vært oppfordret til å satse. Men nå er vi klimaverstingen – helt uten at det hensyntas hvor bærekraftig og miljøvennlig vår produksjon er eller at drøvtyggerne er del av et naturlig kretsløp. Vi har blitt klimaverstingen, mens det er ingen som snakker høyt om utslippene fra fossilekilder som transport eller overforbruk samfunnet vi alle er en del av.
Jeg er storfekjøttprodusent– og finner meg ikke i å bli kategorisert som klimaversting!
TYR er avls og interesseorganisasjonen for 2 100 storfekjøttprodusenter. Norsk storfekjøttproduksjon skal være bærekraftig og lønnsom. I mer enn 20 år har TYR avlet for dyr som vokser godt på norsk gras og grovfôr – ikke palmeolje og soya. Storfekjøttproduksjon på norske ressurser er bærekraftig – det betyr at den imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge for kommende generasjoner.
Storfekjøttproduksjon med basis i ammekua er bærekraftig