Ammekuproduksjonen bidrar til aktive gardsbruk, levende kulturlandskap, utnytting av gras- og beiteressurser over hele landet, i særdeleshet på bruk og i områder med få alternative driftsformer. Dette er verdier som er viktig for storsamfunnet, og derfor må produksjonen prioriteres.
Styrking av beiteøkonomien
TYR foreslår også i år at det innføres et eget tilskudd for ku med kalv på beite. Tilskuddet kommer i tillegg til dagens beitetilskudd. Formålet er å styrke økonomien i en driftsform som utnytter ikke maskinelt høstbare arealer, opprettholder kulturlandskapet og legger til rette for god dyrevelferd. TYR krever et tilskudd på 5.000 kroner til ku som har med kalven på beite. Dette tilskuddet utgjør en vesentlig del av den økning som er nødvendig for ammekuproduksjonen.
For ytterligere styrking av grovfôrproduksjonen foreslår TYR at satsen for arealtilskudd grovfôr økes med kroner 100,- for alle soner. Videre foreslås det å heve omregningsfaktoren for innmarksbeiteareal fra 0,6 til 0,8 slik at arealtilskudd for innmarksbeite blir mer jevnstilt med dyrka mark. – Styrking av både driftstilskudd og husdyrtilskudd er nødvendig for å få tilstrekkelig inntektsvekst. Konkurransekraften til norsk storfekjøtt er svekket, og det er en stor utfordring at det ikke er mulig å hente inntektsvekst i markedet, sier styreleder Erling Gresseth.
Konkurransekraften til norsk storfekjøtt og norske areal
Norske forbrukere spiser omtrent like mye storfekjøtt i dag som for 25 år siden. Men i samme periode har de kraftfôrbaserte produksjonene økt betydelig, slik at andelen kjøtt fra drøvtyggere er redusert. I samme periode ser en at andel norske råvarer i kraftfôr er redusert betydelig fra 76,3% i 2000 til 54,2% i 2022. Fortsetter denne utviklingen vil forbruket av kjøtt fra beitende dyr være under 25% i 2030, og andelen importert kraftfôr vil øke. I denne sammenhengen stiller TYR spørsmål ved om virkemidler i landbrukspolitikken fungerer, og foreslår derfor at blant annet at ordningen med prisnedskriving på korn må evalueres.
Vi har om lag 20.000 bruk som har produksjoner med beitende dyr. – Beitedyr er vesentlig for legitimiteten til norsk landbruk, og vesentlig i forhold til målet om landbruk over hele landet. Derfor må disse produksjonene prioriteres i årets jordbruksforhandlinger, krever Gresseth.
